Ekorna (Sciurus vulgaris) er tilbake på plass. Innbiller meg at de ligger i et hult tre eller noe når vinteren er på sitt aller verste, og spiser av forrådet sitt. De er av arten eurasiatisk rødekorn. De er alltid minst to sammen, og jeg forestiller meg at de er brødre. Denne er mye lysere enn broren...
....som er nesten svart. For flere år siden hadde vi en svart som var veldig hissig, og jeg kalte "Sinnataggen". Kan vel ikke være den samme som er her fremdeles? Her finner den nøtter i ekornmateren. Materen har vært gjennom en rekke reparasjoner. Hakkespetten har det med å hakke den i stykker.
"Ja, her er jeg igjen!"
Eneste vårtegnet som er å se, er raklene på hasselbuskene, som skimtes her. Bedre enn ikkeno, så klart.
Ekorna er alltid morsomme å studere. De synes nok det er kjekt med egen mater. Beklager dårlig billedkvalitet, da det er lang avstand til naturtomten hvor de holder til for tiden.
To brødre som ikke er brødre
I morges la jeg merke til en flokk større fugler på bakken der oppe. Der er sannelig nøtteskrika (Garrulus glandarius), som heller ikke har vært å se på lenge. Og den styrer på sammen med svarttrosten (Turdus merula). De ser jo ut til å trives sammen.
Ja, her er muligens to brødrepar. Svarttrosthannene holder sammen og er vel forlikte hele vinteren.
Men når fruene kommer hjem fra Syden, begynner de plutselig å forsvare revir...
Sånn er det i fugle- og dyreverdenen for tiden.
Deler hos
.jpg)
